{"id":1936,"date":"2020-09-10T15:43:23","date_gmt":"2020-09-10T13:43:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/?p=1936"},"modified":"2020-09-10T16:07:17","modified_gmt":"2020-09-10T14:07:17","slug":"eivind-leithe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/eivind-leithe\/","title":{"rendered":"Eivind Leithe"},"content":{"rendered":"\n

Jagerflyger p\u00e5 1950-tallet og offiser til 1982<\/h2>\n\n\n\n

Eivind Leithe ble f\u00f8dt i Vang i Valdres 23. juli 1928. Her tilbragte han hele sin barndom frem til han startet p\u00e5 foregangsskolen i Vestre Slidre. Han startet deretter p\u00e5 Gymnaset i Eidsvoll hvor han tok Artium i 1950. I l\u00f8pet av tiden p\u00e5 Eidsvoll kunne Eivind rett som det var med begeistring iaktta Vampire-jagerne som holdt til p\u00e5 Gardermoen fra klasserommet og skoleg\u00e5rden. Dette tente en gnist som f\u00f8rte til at han s\u00f8kte seg til Flyskolen etter fullf\u00f8rt Artium. Sammen med omkring 400 andre h\u00e5pefulle ungdommer ble han kalt inn til opptakspr\u00f8ver p\u00e5 Fornebu. Da opptaket var ferdig ble han sendt videre til flyskolen p\u00e5 Kjeller for videre opptakspr\u00f8ver og uttaksflygning.<\/p>\n\n\n\n

Mandag 6. november gikk veien videre til USA for  Eivind og de 54 andre elevene p\u00e5 Flykull F II \/50 i et innleid fly fra Braathens SAFE. I USA tilbragte Eivind f\u00f8rste et halvt \u00e5rs tide p\u00e5 Connally Air Force Base i Texas hvor han fl\u00f8y T-6 Texan f\u00f8r veien gikk videre til Williams Air Force Base hvor han fl\u00f8y T-33 T-bird og F-80 Shooting Star. Etter et dr\u00f8yt \u00e5r i USA, var endelig den store dagen kommet. L\u00f8rdag 15. desember 1951 kunne Eivind sammen med 42 andre flyskoleelever omsider motta flyvingen som bevis p\u00e5 at han hadde fullf\u00f8rt flyskole og var \u00e5 regne som ferdigutdannede jetjagerflygere under en h\u00f8ytidelig seremoni p\u00e5 Williams Air Force Base. Deretter stod hjemreisen for tur for de nyutdannede flygerne.<\/p>\n\n\n\n

Etter en velfortjent juleferier m\u00f8tte Eivind opp p\u00e5 V\u00e6rnes 6. januar 1952 for \u00e5 gjennomf\u00f8re omstillingskurset som alle nyutdannede flygere m\u00e5tte gjennom f\u00f8r de ble postet til operative jagerflyavdelinger. Den neste m\u00e5neden fikk Eivind og de andre flygerne p\u00e5 omstillingskurset en grundig innf\u00f8ring i norske administrative- og kommandoforhold. Etter omstillingskurset ble han postet til 334 skvadron p\u00e5 Sola som utp\u00e5 sommeren det samme \u00e5ret ble fult operativ som Norges f\u00f8rste skvadron oppsatt med F-84G Thunderjet.  Etter et par \u00e5r p\u00e5 Sola gikk veien videre til 330 skvadron p\u00e5 Gardermoen som ogs\u00e5 var oppsatt med F-84G Thunderjet.<\/p>\n\n\n\n

Ikke lenge etterp\u00e5 fikk flygerkarrieren til Eivind seg en br\u00e5 slutt etter en meget brutal vinter\u00f8velse i Valdres. I l\u00f8pet av \u00f8velsen \u00f8nsket forsvaret \u00e5 sjekke hvor godt flygerne var i stand til \u00e5 overleve i vinterfjellet kun if\u00f8rt det de hadde p\u00e5 seg og med seg under ordin\u00e6r flygning. Flygerne fikk tildelt hver sin natt som de skulle sove utend\u00f8rs kun if\u00f8rt flight suit og redningspakken de hadde med i jetjagerens katapultsete. For Eivind ble dette en meget brutal natt med temperaturer ned til 28 minusgrader.<\/p>\n\n\n\n

“(\u2026) jeg holdt p\u00e5 \u00e5 fryse helsa fra meg. Jeg ble helt dirrende i hele kroppen. Og kunne ikke spise suppe med skje for suppa fl\u00f8y over hele huset. Og jeg kunne ikke fly. Det vil si jeg sa fra selv at jeg kan ikke holde en spake, for jeg fors\u00f8kte \u00e5 fly. Det gikk ikke. S\u00e5 m\u00e5tte jeg f\u00e5 meg en annen jobb. Og da ble jeg postet til flykommand\u00f8ren i Oslo. Men jeg hadde den skjelvingen og fortsatte med den i to eller kanskje det var tre \u00e5r f\u00f8r den begynte \u00e5 gi seg.”<\/p>\n\n\n\n

Selv om dette ble slutten p\u00e5 hans flygerkarriere fortsatte han i Forsvaret frem til 1982. Etter \u00e5 ha tilbragt en tid i det s\u00e5kalte War Room som operasjonsoffiser startet han p\u00e5 Administrasjonsskolen i Stavern etterfulgt utdannelse til fighter controller p\u00e5 V\u00e6rnes og radarskole. Deretter fulgte et arbeidsliv hvor han stort sett jobbet p\u00e5 ulike milit\u00e6re radarstasjoner frem til han forlot Forsvaret som major i 1982.<\/p>\n\n\n\n

Eivind Leithe ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-stipendiat ansatt i J\u00e6rmuseet) 9. juni 2020.<\/p>\n\n\n\n