Tirsdag 2. juni 2020 har blitt noe som m\u00e5 betegnes som en historisk dag for J\u00e6rmuseet, Flyhistorisk Museum Sola og alle fly- og luftfartsinteresserte her i landet. Klokken 15:23 denne ettermiddagen landet verdens siste gjenv\u00e6rende Douglas DC-6B som i sin tid ble benyttet av Braathens SAFE p\u00e5 Stavanger Lufthavn, Sola for \u00e5 tre inn i pensjonistenes rekker. Tirsdag 4. august ble flyet flyttet fra flyplassen og over veien til Flyhistorisk Museum Sola der det n\u00e5 er parkert for godt. Mange har sp\u00f8rsm\u00e5l om b\u00e5de historien og fremtiden til flyet. <\/p>\n\n\n\n
Flyet ble kj\u00f8pt bruk av Braathens SAFE fra Cathay Pacific Airways i 1962. Flyet fikk deretter registreringen LN-SUB og fl\u00f8y for Braathens SAFE frem til det ble solgt til SAGA \u2013 Norsk Flytjeneste i 1971. Deretter ventet en mangfoldig karriere for det tidligere braathensflyet som tjenestegjorde i en rekke europeiske og amerikanske flyselskap. I 1996 ble flyet kj\u00f8pt av Everts Air Cargo. Gjennom de neste ti\u00e5rene ble flyet benyttet som fraktfly av selskapet som holdt til i Fairbanks, Alaska med registreringen N151.<\/p>\n\n\n\n
Da det i 2009 ble kjent at Evert Air Cargo hadde planer om \u00e5 pensjonere N151, som p\u00e5 dette tidspunktet var det siste gjenv\u00e6rende eksemplaret av en DC-6B som i sin tid ble benyttet av Braathens SAFE, startet en gruppe norske flyentusiaster noe som skulle bli et langvarig prosjekt for \u00e5 f\u00e5 flyet tilbake til bakken da det etter hvert ble utfaset av Everts Air Cargos operative fl\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
Etter \u00e5 ha sondert terrenget, utkrystalliserte Flyhistorisk Museum Sola seg som et mulig hjem for flyet dersom det kom til bake til Norge. Ettersom museet verken hadde plass til \u00e5 huse flyet innend\u00f8rs, eller \u00f8konomiske midler \u00e5 tilf\u00f8re prosjektet, var museets forutsetning for en eventuelle mottakelse av flyet at det ville m\u00e5tte st\u00e5 utend\u00f8rs og at prosjektet var fullfinansiert. Etter at J\u00e6rmuseet overtok drift- og forvaltningsansvaret for Flyhistorisk Museum Sola og deres samling fra 1. januar 2012, ble vi raskt orientert om det p\u00e5g\u00e5ende DC-6B prosjektet. J\u00e6rmuseet st\u00f8tte Venneforeningens vurderinger og har holdt fast ved disse siden den gang. Vi var positive til \u00e5 ta imot flyet, forutsatt at prosjektet var fullfinansiert med ekstern midler og at vi ikke forpliktet oss til \u00e5 stille det ut innend\u00f8rs. <\/p>\n\n\n\n
Finansiering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det viste seg raskt at flyet ikke kom til \u00e5 bli pensjonert s\u00e5 kjapt som f\u00f8rst antatt. I kulissene la entusiastene, med John Stokke i spissen, ned et stort arbeid for \u00e5 sikre finansiering av et eventuelt flykj\u00f8p. Dette gikk etter hvert i orden gjennom Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart som vedtok at de skulle finansiere flykj\u00f8pet, mottakskostander og en vedlikeholdspost som skulle dekke konserveringen av flyet for en ti\u00e5rig periode.<\/p>\n\n\n\n Med finansiering i boks gikk Venneforeningen ved Flyhistorisk Museum Sola i gang med \u00e5 unders\u00f8ke hvem som var i stand til utarbeide en konserverings- og vedlikeholdsplan for flyet. Ettersom museets medlemsmasse ikke akkurat blir yngre, og at flyet vil kreve en massiv konserverings- og vedlikeholdsinnsats for \u00e5 ikke forfalle mens det st\u00e5r p\u00e5 sin permanente utend\u00f8rsutstilling, var det hele tiden klart at konserverings- og vedlikeholdsarbeidet ville m\u00e5te utf\u00f8res av eksterne ressurser, men av hvem? Svaret ble etter hvert Presserv.<\/p>\n\n\n\n Konservering- og vedlikeholdsplan<\/strong><\/p>\n\n\n\n Presserv er et firma som har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 preserver oljeinstallasjoner som skal ligge i opplag i p\u00e5vente av nytt bruk. Etter flere m\u00f8ter mellom Presserv, Venneforeningen og J\u00e6rmuseet, fikk vi utarbeidet en plan for f\u00f8rstegangskonserveringen av flyet ved ankomst, samt et ti\u00e5rig vedlikeholdsprogram. Planen ble ogs\u00e5 diskutert med fagpersoner fra Norsk Luftfartsmuseum i Bod\u00f8 som faktisk kom til Sola for \u00e5 g\u00e5 gjennom og diskutere planen med oss. Med dette er vi sikre p\u00e5 at vi har lagt forholdene s\u00e5 godt til rette som det vi kan for \u00e5 sikre at flyet blir vedlikeholdt og bevart mens det st\u00e5r utstilt utenfor museet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 kan man selvsagt p\u00e5peke at det er vesentlige forskjeller p\u00e5 et fly og en oljeinstallasjon og at ekspertise og erfaringer p\u00e5 det ene ikke n\u00f8dvendigvis er overf\u00f8rbart p\u00e5 det andre. Her har vi hatt flaks, ettersom Presservs prosjektleder for DC-6B tidligere jobbet p\u00e5 Pratt & Whitney verkstedet her p\u00e5 Sola, men gikk over til Presserv da Pratt & Whitneys verkstedaktivitet p\u00e5 Sola ble nedlagt.<\/p>\n\n\n\n Plassering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Med finansiering og konserveringsplan p\u00e5 plass, var det tid for \u00e5 finne ut n\u00f8yaktig hvor flyet skulle stilles ut. I samr\u00e5d med Rogaland Fylkeskommune, Sola Kommune og Avinor kom vi frem til at det eneste alternative var \u00e5 plassere flyet i nordenden av hangaren med nesen vendt p\u00e5 skr\u00e5tt i s\u00f8rlig retning. Omr\u00e5det ble m\u00e5lt opp og entrepren\u00f8r fikk i oppdrag \u00e5 utarbeide en plan for en oppstillingsplass til flyet og alt det som h\u00f8rer til i forbindelse med et slikt anleggsarbeid.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 gj\u00f8re flyet godt synlig for flytrafikken som passerer flymuseet ble det besluttet at vi skulle s\u00f8rge for flombelysning rundt flyet, slik at det fremst\u00e5r som et monument for passerende flytrafikk, og alle andre som er i omr\u00e5det, b\u00e5de p\u00e5 dagtid og kveldstid. Flombelysningen er forel\u00f8pig satt litt p\u00e5 vent ettersom det ble en knappere \u00f8konomi enn f\u00f8rst antatt. Det er derfor f\u00f8rst og fremst viktigst \u00e5 sikre at vi har midler til det \u00e5rlige konserverings- og vedlikeholdsarbeidet p\u00e5 flyet.<\/p>\n\n\n\n Ettersom det gjennom hele prosjektet har v\u00e6rt en viss usikkerhet rundt hvor vidt flyet faktisk ender opp p\u00e5 Sola, v\u00e5get vi ikke \u00e5 starte noen av de konkrete forberedelsene f\u00f8r flyet faktisk stod p\u00e5 Stavanger Lufthavn, Sola. Museet kunne ikke risikere \u00e5 utf\u00f8re arbeider til mange hundre tusen uten visshet om at flyet faktisk kom velberget frem og vi fikk de midlene vi trengte for \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidene.<\/p>\n\n\n\n Prosjektet faller som et korthus.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utover v\u00e5ren 2019 fikk prosjektet virkelig momenta og det ble inng\u00e5tt konkrete avtaler med Everts Air Cargo om kj\u00f8p av flyet og ankomst sensommeren 2019. Slik skulle det ikke g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Som de fleste nok har f\u00e5tt med seg var sommeren 2019 preget av omfattende skogbranner i store deler av Nord-Amerika. Dette f\u00f8rte til at alle tilgjengelige ressurser m\u00e5tte settes inn i slukningsarbeidet, deriblant flyet \u00abv\u00e5rt\u00bb. At Everts Air Cargo mistet en av sine andre DC-6B-maskiner denne sensommeren i et totalhavari under et landingsuhell p\u00e5 en grusrullebane gjorde ikke saken stort bedre. Med dette var vinteren i anmarsj f\u00f8r flyet var klart til levering. Ettersom vi ikke \u00f8nsket \u00e5 ta imot flyet p\u00e5 vinteren da dette ville skape utfordringer for blant annet konserveringsarbeidet, ble vi enige om at flyet skulle elvers v\u00e5ren 2020.<\/p>\n\n\n\n Utp\u00e5 ny\u00e5ret 2020 ble det bestemt at flyet skulle ankomme i slutten av mars. Etter hvert ble dette konkretisert til 28. mars. S\u00e5 kom korona og nedstemningene av b\u00e5de flytrafikk og samfunnet for \u00f8vrig. Dette umuliggj\u00f8re den planlagte leveringen av flyet. Like etterp\u00e5 kollapset kronekursen og flykj\u00f8pet ble plutselig n\u00e6rmere en million dyrere enn f\u00f8rste antatt. Med dette ble J\u00e6rmuseet i forst\u00e5else med Everts Air Cargo n\u00f8dt til \u00e5 kansellere flykj\u00f8pet. S\u00e5 skjedde det utrolige.<\/p>\n\n\n\n Mot alle odds<\/strong><\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha vunnet verdens hardeste hundel\u00f8p i form av Iditarod som g\u00e5r gjennom villmarka i Alaska, strandet Thomas W\u00e6rner i Alaska sammen med hundene sine. Ettersom det ble umulig \u00e5 komme hjemme ble gode r\u00e5d dyre. For \u00e5 gj\u00f8re en godt dokumentert og velkjent historie kort endte han opp med \u00e5 f\u00e5 haik med DC-6\u2019ern fra Alaska til Stavanger Lufthavn ,Sola etter at hans hovedsponsor i form av Aker Biomarine bestemte seg for \u00e5 sponse museets flykj\u00f8p med tilstrekkelige midler til at det akkurat tippet vektsk\u00e5len i museets fav\u00f8r. Med dette kunne flyet omsider lande p\u00e5 Stavanger Lufthavn, Sola utp\u00e5 ettermiddagen 2. juni 2020. Foruten mannskapet p\u00e5 tre var ogs\u00e5 Thomas W\u00e6rner med p\u00e5 ferden sammen med to av sine handlere og sine 16 hunder. Med p\u00e5 turen var ogs\u00e5 \u00e5tte hunder fra et annet strandet hundespann som hadde strandet i Alaska.<\/p>\n\n\n\n I henhold til kontrakten med Everts Air Cargo skulle flyet leveres mer eller mindre i deres fargeskjema. Utsettelsen f\u00f8rte naturlig nok til at flyet ble st\u00e5ende p\u00e5 Everts Air Cargos hovedbase lengre enn antatt. Og ettersom selskapet hadde ledig kapasitet og verksteder til det meste som m\u00e5 fikses og vedlikeholdes p\u00e5 fly, endte de opp med \u00e5 lakke hele flyet i fargeskjemaet flyet hadde hatt i sin tid i Braathens SAFE. Ikke nok med det, de tok til og med \u00e5 skrudde inn flyets gamle vinduer igjen som i sin tid ble fjernet da det ble modifisert som en fraktmaskin. Med dette var det til alles store glede en DC-6B i Braathens fargeskjema som landet p\u00e5 Stavanger Lufthavn, Sola utp\u00e5 ettermiddagen 2. juni etter at det hadde tatt av fra Fairbanks i Alaska dagen i forveien og flydd strake veien til Sola etter et kortere stopp i Yellowknife i Canada. Med dette tok turen totalt 5 pluss nesten 16 timer. <\/p>\n\n\n\n Veien videre<\/strong><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 sikt \u00f8nsker vi \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re flyet for publikum, samt bygge en moderne museumsutstilling inne i flykroppen som skal formidle historien til Stavanger Lufthavn, Sola, Braathens SAFE, DC-6B som flytype og speilet historien til v\u00e5rt flyindivid. Ideen til denne utstillingen ble unnfanget som en naturlig konsekvens av at maskinen per dags dato er innredet som et transportfly. Det mangler med andre ord innredning da flykroppen fremst\u00e5r som et helt tomt lasterom. For \u00e5 formidle hvordan kabinen s\u00e5 ut n\u00e5r maskinen fl\u00f8y for Braathens, \u00f8nsker vi \u00e5 sette inn de f\u00f8rste seteradene, samt den klassiske usofaen i flyets akterende. I resten av flykroppen \u00f8nsker vi \u00e5 bygge en moderne tiltakende museumsutstilling. Ettersom vi forel\u00f8pig ikke har \u00f8konomiske midler til \u00e5 lage denne utstillingen, er dette et arbeid som ligger noe ut i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 komme i m\u00e5l med denne utstillingen trenger vi ogs\u00e5 gjenstander, fotografier og gode historier med tilknytning til LN-SUB og Braathens SAFE for\u00f8vrig. Dersom du har noe \u00e5 bidra med, h\u00e5per vi \u00e5 h\u00f8re fra deg.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor ikke holde det flyvende eller stille det ut innend\u00f8rs?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er naturlig nok mange som sp\u00f8r seg hvorfor vi ikke velger \u00e5 holde flyet i flyvedyktig stand ettersom det var fult operativt ved ankomsten til Sola. Svare p\u00e5 det er enkelt. \u00d8konomi og \u00f8vrige ressurser. Dersom flyet skulle blitt holdt operativt ville det krevd en \u00f8konomi som g\u00e5r langt utover det Flymuseet og J\u00e6rmuseet kan vise til. Det ville dessuten v\u00e6rt et meget arbeidskrevende prosjekt med behov for et st\u00f8tteapparat med en vedvarende entusiasme og fagkunnskap som neppe hadde v\u00e6rt realistisk. Vi snakker tross alt om et enormt og meget avansert fly utstyrt med ikke mindre enn fire Pratt & Whitney R-2800<\/a> stjernemotorer hver med omkring 2400 hestekrefter.<\/p>\n\n\n\n At flyet blir stilt ut utend\u00f8rs dreier seg f\u00f8rst og fremst ogs\u00e5 om \u00f8konomi. Alle som har v\u00e6rt inne i museumshangaren til Flyhistorisk Museum Sola vet at utstillingshallen allerede er fylt til bristepunktet. Hvor vidt det p\u00e5 sikt er mulig \u00e5 utvide museets areal tilstrekkelig til at flyet kan f\u00e5 tak over hodet er selvsagt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Det som forel\u00f8pig er sikkert, er at det er urealistisk \u00e5 tro at flyet vil komme under tak p\u00e5 kort sikt. Derfor er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at vi har et godt konserverings- og vedlikeholdsprogram for flyet og at det lar seg gjennomf\u00f8re. Opprinnelig var museets \u00f8nske at vi skulle ha en vedlikeholdspott som garanterte oss midler til et ti\u00e5rig vedlikeholdsprogram. I skrivende stund mangler vi fortsatt litt over 500 000 kr for \u00e5 v\u00e6re i m\u00e5l med dette. Vi oppfordrer derfor alle som er interessert i flyet til \u00e5 hjelpe oss med midler som sikrer at vi har \u00f8konomisk ryggdekning til fremtidig vedlikehold. <\/p>\n\n\n\n