I \u00e5rene mellom 1962 og 1973 opererte Braathens SAFE totalt syv Douglas DC-6B Cloudmaster. F\u00f8rst ut av disse var DC-6B \u00abLN-SUB\u00bb med serienummer 45496. Gjennom sitt snaue ti\u00e5r i Braathens tjeneste hadde \u00abLN-SUB\u00bb en allsidig tilv\u00e6relse opererende ut fra selskapets tekniske hovedbase p\u00e5 Sola. Gjennom 1960-tallet var DC-6B en viktig brikke i oppbyggingen av det norske innenriksnettet med flygninger mellom Oslo, Stavanger, Trondheim og \u00c5lesund. Flyet ble dessuten benyttet til charterturer i store deler av verden.<\/p>\n
P\u00e5 slutten av 1960-tallet ble de propelldrevne flyene til Braathens bokstavelig talt n\u00e5dd igjen av jetalderen. Med dette ble de langsomme DC-6B-flyene skiftet ut og solgt videre til andre selskaper. Dette ble starten p\u00e5 en flyktig tilv\u00e6relse for \u00abLN-SUB\u00bb. Etter f\u00f8rst \u00e5 ha blitt solgt til Norsk Flytjeneste i Sandefjord i 1971 gikk veien videre til belgiske eiere f\u00f8r det i 1976 havnet hos Conair i Canada. Etter \u00e5 ha blitt ombygd til vannbombefly til bruk i bekjempelse av skogbranner, opererte flyet i sin nye rolle frem til det etter 20 \u00e5r ble solgt videre til Evert Air Cargo i Alaska. Med nye eier ble flyet ombygd nok en gang. Denne gangen til frakt av drivstoff. Etter hvert ble det ombygd til et ordin\u00e6rt fraktfly og satt i sin n\u00e5v\u00e6rende tjeneste i form av fraktflyging til de mange utpostene i den alaskiske villmarken med kjennetegnet N151. Med dette er den f\u00f8rste av de syv DC-6B som kom i tjeneste under Braathens vinger p\u00e5 1960-tallt det eneste eksemplaret av de opprinnelige Braathens-maskinene som fremdeles er i operativ tjeneste etter 57 \u00e5r p\u00e5 vingene \u2013 enn s\u00e5 lenge.<\/p>\n
Gjennom lengre tid har det v\u00e6rt kjent at flyets luftdyktighetsbevis er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ut, og at Evert Air Cargos N151 tidligere fl\u00f8y som \u00abLN-SUB\u00bb i Braathens SAFE. For \u00e5 forhindre at \u00abLN-SUB\u00bb f\u00e5r samme skjebne som de \u00f8vrige DC-6B brukt av Braathens, har en interessegruppe, best\u00e5ende av tidligere Braathens-ansatte, siden 2009 jobbet for at flyet atter en gang skal bli norsk n\u00e5r det omsider pensjoneres fra aktiv tjeneste. Gjennom de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt jevnlig kontakt mellom museet og initiativgruppen som har jobbet med \u00e5 f\u00e5 flyet til Norge og Sola.<\/p>\n
Siden nytt\u00e5r har prosjektet f\u00e5tt kraftig momenta. Om alt g\u00e5r som vi h\u00e5per, er det stor sjanse for at flyet vil ankomme Stavanger Lufthavn, Sola for \u00e5 stilles ut utenfor Flyhistorisk Museum Sola til sommeren. Med en lengde p\u00e5 32 meter og et vingespenn p\u00e5 36 meter, er det snakk om et enormt fly, et fly som museets fire vegger ikke har kapasitet til \u00e5 huse. Flyet vil derfor m\u00e5tte stilles ut utend\u00f8rs p\u00e5 utsiden av museet. For \u00e5 forhindre at flyet blir st\u00e5ende til forfall blir det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re et forholdsvis omfattende \u00e5rlig vedlikeholdsarbeid p\u00e5 flyet. Innsiden av flykabinen \u00f8nsker vi \u00e5 benytte som et utstillingsrom hvor vi formidler Braathen SAFEs sin mangfoldige historie gjennom en moderne museumsutstilling.<\/p>\n